Finn riktig kull og oppdretter

Skrevet av atferdskonsulent og hundetrener, Helle Haugenes, som tilbyr hjelp med atferd og trening av hund.

Valget er tatt, du skal ha valp, og du har funnet den perfekte rasen for deg (og dine)! Nå må du bare finne Valpen (med stor V) - den som har de kvalitetene du søker og som er tilgjengelig.

Advarsel: Uansett hva planene er så anbefaler jeg å lese hele teksten under, og aller helst få hjelp av noen som er kjent i miljøet og vet om de verste fallgruvene i forbindelse med å kjøpe hund. I de senere årene har mange valpekjøpere blitt lurt av useriøse selger, valpesvindlere og, ikke minst, smuglere som utsetter avlshundene og valpene for store lidelser for å dekke et nesten umettelig valpemarked.

Det siste du skal gjøre nå er å kaste deg over hunde-annonsene på Finn.no! Ja, jeg vet det frister, men det er å starte i feil ende.

Det du derimot bør gjøre er å bruke oppdretterlisten til raseklubben og få en oversikt over hvilke oppdrettere som er aktive og valpeplanene deres. Snakk med de som kjenner rasemiljøet, kontakt aktuelle oppdrettere, still spørsmål og møt aktuelle foreldredyr og valper fra tidligere kull om du har mulighet.

Om du ikke ønsker å gå så drastisk til verks - du ønsker deg kanskje bare en hund og er ikke så opptatt av at alt må være perfekt - så bør du uansett forhøre deg litt rundt for å finne aktuelle oppdrettere som du kan kontakte. Å bruke valpelisten til raseklubben for å finne kommende eller fødte valper, er også en mulighet, men som regel er pågangen så stor at man er nødt til å kontakte oppdretteren så tidlig som mulig i prosessen for å ha mulighet til å få en av valpene i et kull.

En god oppdretter er nøkkelen til den perfekte valpen

En dyktig oppdretter hjelper valpekjøperne sine med informasjon og oppfølging når eieren har behov for det. En ærlig oppdretter sørger for at kjøperen får en valp som passer, at valpen er frisk ved levering og at avtalen omfatter eventuelle feil på valpen.

Be gjerne om å få en kopi av en kjøpskontrakt som du deretter får andre til å vurdere for deg, og be om å få besøke oppdretteren for å hilse på både mennesker og hunden(e), samt se på hva slags forhold valpene vokser opp under. Når du prater med forskjellige mennesker vil de sannsynligvis ha forskjellige oppfatninger om oppdretteren, bruk derfor sunn fornuft og magefølelsen når du tar det endelige valget.

Still kritiske spørsmål

Forhåpentligvis skal du ha valpen du ender opp med til slutt i 10-15 år. Da er det viktig å gjøre et godt forarbeid, og en del av forarbeidet et er å finne ut om du kjøper hund fra riktig oppdretter og riktige foreldredyr. Her er noen aktuelle problemstillinger som du bør finne ut av, og ikke være redd for å stille mange spørsmål. En seriøs oppdretter setter pris på grundige valpekjøpere.

Helse, gemytt og meritter på foreldrehundene, samt på tidligere kull med samme mor og/eller far, er viktig. Dersom det er knyttet spesielle arvelige problemer til rasen er det lurt å kartlegge dette når du velger kull.

Det er ulike meninger om hvordan en god mor skal oppføre seg og ikke minst tåle. Personlig ønsker jeg er oppdretter som tar ansvar for å gi valpene og tispa god nok plass og muligheter for tispa å komme seg unna valpene etterhvert som de blir større og mer "brutale" (les: skarpe, tynne tenner!).

Tispens atferd og velferd har mye å si for hvordan valpene har det og blir som voksne. En kronisk stresset tispe vil kunne overføre dette til valpene og gjøre at de takler stress dårligere. Dersom tispen har hatt kull tidligere kan du f eks be om å få se videoer av hvordan hun oppførte seg mot valpene, og etterhvert som valpekullet du skal ha valp fra vokser til, er det lurt å ta turen flere ganger for å følge med på utviklingen . Det er mange misforståelser rundt dette med tispens oppdragelse av valpene, og det er en del som mener at en god mor skal tukte valpene sine for at de skal lære å innordne seg og utvikle seg riktig. Dette er feil. Den viktigste jobben til tispa er å være omsorgsfull og trygg overfor valpene. Dette betyr ikke at en god mor aldri blir streng mot valpene, men det kan også bety at hun er for hard, og at det går utover velferden og utviklingen til valpene. De fleste oppdrettere er flinke og fornuftige, men vær allikevel heller litt for grundig enn å overlate noe til tilfeldighetene. Da øker sannsynligheten for at du får den valpen du drømmer om.

Undersøk også hvordan valpene bor i de 8 ukene de er hos oppdretteren. Spør om hva slags opplevelser valpen får før den forlater oppdretter. Aller helst bør valpene vokse opp innendørs slik at de blir vante med alle lyder og aktiviteter i familien, også støvsuger, TV, prating, osv. De bør utsettes for god håndtering og helst daglig, trygge opplevelser som bilturer, veterinærbesøk, barn, andre husdyr og andre hunder, ulike underlag og omgivelser.

Valpen bør leveres med 8-ukersvaksine, id-chipet og med veterinærattest (ja, det bør alle valper være ved levering), samt med forsikring som gjelder frem til den dere selv tegner trår i kraft. I tillegg bør valpen være registrert i NKK eller en samarbeidende kennelklubb. Det bør alltid skrives kontrakt ved overtagelse av valpen. Mange bruker NKKs standardkontrakt. Husk å sjekke hva som står om evt refusjon av kjøpspris ved feil eller sykdom på valpen.

Oppdretterens krav til sine valpekjøpere

Oppdretteren kommer også til å ha noen forventninger til deg som valpekjøper ("ingen" er feil svar her).

En god oppdretter forventer at du forsikrer hunden, tar vare på hunden og gir den nødvendig stell, omsorg og trening. Mange oppdrettere ønsker oppdateringer fra valpekjøperne sine.

Oppdrettere kan være noen vrange vesener (og bra er det!). Å ta kontakt med en oppdretter kan føles litt som et jobbintervju, og det virker litt rart at man skal betale mange tusen og allikevel stå med lua i hånda for å gjøre seg verdig til en valp. Til dette vil jeg si to ting:

1. Ja, det er slitsomt og kanskje litt irriterende til tider, men det er verdt det for å få den rette valpen. Og;
   

2. Oppdrettere selger levende individer som de selv har vært med på å skape. Det skulle bare mangle om de ikke var opptatt av å finne gode hjem til dem - hjem som behandler valpene godt, som dekker alle behovene og ikke minst, livslange hjem. Jeg forstår godt at oppdrettere er nøye på hvem som får kjøpe valp fra dem. Sånne oppdrettere vil vi ha!

Når du har kommet så langt at du har funnet en eller flere aktuelle kull/oppdrettere så er det bare å smøre seg med tålmodighet. Hvor lang tid du må vente på valp, er avhengig av etterspørsel, om du har bestemt deg for en spesiell kombinasjon eller om du holder flere muligheter åpne.

Det er helt vanlig å sette seg på liste på flere kommende kull for så å bestemme seg når kullet er født og du får tilbud om valp fra oppdretteren. Personlig synes jeg det er lurt å spille med åpne kort og informere oppdretterne om at jeg har satt meg opp på flere lister, samt gi beskjed så snart jeg har bestemt meg for en valp fra annen oppdretter eller av andre grunner ikke lenger ønsker å stå på en liste.

Det er fortsatt ikke for sent å snu!

Det å anskaffe hund er en stor avgjørelse fordi det krever mye i det daglige, ikke bare mens hunden er valp, men gjennom hele livet, som kan vare så lenge som 13-14 år og også lenger.

Valpetiden er ekstra krevende. Valpen trenger trygghet og omsorg. Valpen skal bli stueren, og det vil si at du må ut med hunden hver gang den har lekt, spist eller sovet, og ofte også midt på natten.

Valpen vil trenge mye veiledning og aktivisering gjennom hele dagen. Den vil trenge miljøtrening i form av turer til nye steder, møte nye mennesker og hunder, ta bussen, kjøre bil, ta tog mm. Valpen har mye å lære om livet, og det krever sitt å ligge i forkant for å lære valpen gode vaner.

Ikke minst; i løpet av det første og andre året går hunden igjennom flere modningsfaser som kan være utfordrende. Plutselig skifter hunden personlighet og glemmer alt den har lært, eller den kommer inn i en fryktperiode hvor den blir redd og bjeffer på ting den har sett daglig siden den kom til dere. Det er hardt arbeid å ha valp og enda hardere arbeid å ha unghund, og det er ikke uten grunn at de fleste hunder som omplasseres er rundt ett år.

For de fleste går det heldigvis bare bra, og om du er 100% sikker, forbereder deg godt på forhånd, og tar en dag av gangen så bør det gå bra. En god porsjon humoristisk sans skader heller ikke.

Og husk; er du i tvil så er det ingen skam å snu nå, før du får valpen!